Tradisjonell outsourcing foregår ved at et selskap leier inn et annet selskap som tar ansvar for en gitt produksjonsprosess, tjeneste, database eller drift og gjennomføring av noen annen forretningsprosess. Operatør-begrepet brukes ofte innenfor olje- og gass, og dreier seg om at et selskap har fullt ansvar for å drifte og operere for eksempel et oljefelt på vegne av eieren og oppdragsgiveren. Denne måten å skille ut driftsansvaret fra eierskapet kan også benyttes innenfor andre sektorer og industrier. Overraskende nok er det for eksempel vanlig med tilsvarende modeller hva gjelder pengespill, der det er egne operatører og leverandører av spill som drifter nettkasinoer på vegne av eierne.
Grunnleggende om modellen med operatører
Operatørmodellen brukes innenfor en rekke bransjer, fra ambulansefly til oljeplattformer og busser. Dette er typiske prosesser der en eller flere selskaper opererer en hel prosess på vegne av et selskap, som Ruter for bussdrift eller for staten i forbindelse med luftambulanse.
Det er overraskende mange sektorer som benytter seg av en modell med forskjellige operatører. Selvfølgelig finnes det forskjeller mellom løsningene, men likevel deler de mange fellestrekk.
- Pengespill på nett er i stor grad bygget opp rundt operatørselskaper som enten drifter enkeltspill eller hele infrastrukturen for et nettkasino. Det betyr at når man for eksempel besøker Storspiller online på mobil så vil det som absolutt minimum være to parter involvert – selve kasinoselskapet og leverandøren av spillet. Denne strukturen har gjort det mye enklere å drive kasino, samtidig som leverandørene av spill kan fokusere på å lage gode opplevelser som når flest mulig kunder.
- Konkurranseutsetting av tog og annen transport kan være et ømfintlig tema, men det begynner å bli normalen. I denne modellen finnes det både selskaper som er kunderettede, som Vy, men også selskaper som opererer ruter under andre merkevarer, som Unibuss eller Norgesbuss på vegne av Ruter. I disse situasjonene legger bestiller rammene for tjenestene som skal leveres, og så er det operatøren som er ansvarlig for gjennomføringen av tjenesten.
- Olje og gass er også en sektor der operatørbegrepet brukes hyppig. Det er altså ikke slik at Equinor eller andre store oljeselskaper nødvendigvis eier oljebrønnene de utvinner fra, men heller opererer de på vegne av andre eiere eller bestillere. I tillegg finnes det selvfølgelig en rekke andre underleverandører til operatøren som har ansvar for driften.
Flyselskaper og underleverandører
Skillet mellom operatører og underleverandører kan være flytende, men en operatør har oftest ansvar for en hel forretningsvirksomhet. Det er derfor tvilsomt om man kan se på innleie av fly med mannskap, såkalt «wet lease», som en form for operatør-virksomhet? Hvis det bare skjer i spesielle tilfeller, og flyvningene vanligvis gjennomføres i selskapets egen regi, da er det sannsynligvis enklere å tenke på det som et vanlig forhold mellom bestiller og underleverandør.
I noen andre tilfeller er det likevel relevant å tenke på dette som et forhold mellom en operatør og en bestiller. Det er for eksempel mange større flyselskaper, både i USA og Europa, som overlater sine mindre ruter til lokale flyselskaper. Hensikten kan være økt fleksibilitet, men også å strømlinjeforme flyflåten og unngå å måtte forholde seg til mer nisjepregede mindre fly.
Fordeler og utfordringer
Det er noen som argumenterer for at ordninger med bestillere og operatører bare gir mer byråkrati og administrasjon. I forbindelse med oppsplittingen av NSB er dette argumentet mye brukt, og det er ikke nødvendigvis positivt med en rekke ledergrupper i forskjellige selskaper. Å dele opp en virksomhet i flere enheter vil ikke med automatikk gi bedre effektivitet.
Høyere fokus og mer spesialisering er vanlige argumenter for en operatørmodell. Når et selskap bare driver for eksempel en oljeplattform eller busslinje, så trenger de ikke å tenke på noe annet enn selve driften. Det bør kunne medføre mer fokus og effektivere beslutninger. Samtidig forutsetter det at bestiller og eier har lagt til rette for vilkår som også oppmuntrer til effektiv drift.
Noen vil mene at operatørmodellen også kan være negativ for ansatte, da konkurranseutsetting kan medføre dårligere vilkår. Samtidig er det ingen automatikk i dette, og det er vanlig at ansatte får med seg eksisterende avtaler i forbindelse med en eventuell virksomhetsoverdragelse til et nytt operatørselskap.
Operatørmodellen fungerer åpenbart godt i flere forskjellige bransjer, og kan være en inspirasjon også for selskaper i helt andre sektorer.